Avslører sjokkerende myter og fakta om soling!

1316

Mange har virkelig fått kjenne på sommerfølelsen de siste dagene. Langbuksene er pakket bort til fordel for shortsen. Men hva med soling? Kan man sole seg når man er gravid, kan man bli brun gjennom et vindu, og blir man mindre brun av å bruke solkrem? Det er mange myter rundt soling, så nå er det på tide å finne ut hva som er sant og hva som er myter.

Jo høyere faktor, desto bedre beskyttelse

Fakta: Studier viser at de som bruker SPF 15 eller høyere har mindre risiko for hudkreft enn de som bruker lavere beskyttelse. I Norge anbefales minst SPF 15, mens høyere SPF er nødvendig i solrike land. Smør deg jevnt og rikelig før soleksponering og sjekk om solkremen har UVA-beskyttelse, som utgjør en tredjedel av solfaktoren.

En parasoll blokkerer sola fullstendig

Myte: Parasoller skjermer godt mot direkte solstråler, men stopper ikke reflekterte stråler fra vann eller lys sand. Bruk solhatt, solbriller og solkrem for ekstra beskyttelse.

Man kan bli solbrent gjennom et vindu

Fakta: Ja, du kan bli solbrent gjennom et vindu. Glass filtrerer bort UVB-stråler, men UVA-stråler trenger gjennom skylaget og vinduer.

Klær beskytter mot sola

Fakta: Klær gir generelt god beskyttelse mot solen, men det er best å bruke klær laget av UV-beskyttet stoff, spesielt for små barn. Vanligvis er det tilstrekkelig å bruke solkrem på eksponerte hudområder. Imidlertid bør man vurdere sin egen hudtype. Personer med nordisk og lys hud, eller de med rødt hår og mange fregner, er spesielt utsatt for solbrenthet og bør derfor være ekstra forsiktige.

Du trenger ikke solkrem når det er overskyet

Myte: Her gjør mange feil! Mange tror feilaktig at de ikke trenger å bruke solkrem når det er lett overskyet. UVA-stråler trenger likevel gjennom skydekket, uansett om solen er synlig eller ikke. Dette gjelder både i Norge og i utlandet, selv om behovet kan variere med årstid og geografisk beliggenhet. Det er derfor viktig å huske på å beskytte huden selv på overskyede dager.

Du får ikke D-vitamin når du bruker solkrem

Myte: Du får D-vitamin selv med solkrem, men brunfargen utvikler seg langsommere og fargen vil vare lengre på huden. For å opprettholde fargen er det lurt å bruke rikelig med fuktighetskrem. Hvis huden blir tørr og flasser, kan fargen falme raskere.

Solkremen virker ikke når den er over ett år gammel

Både/og: Her er det vanskelig å si enten eller. Vi anbefaler å bytte solkrem hvert år for å være på den sikre siden. Oppbevaring og tilstand påvirker nemlig holdbarheten. Kast kremen hvis den lukter harskt.

Huden har en naturlig solfaktor

Fakta: Jo mørkere hudfarge man har naturlig, desto høyere er den innebygde solbeskyttelsen. På våren og tidlig sommer er man mer utsatt for solbrenthet enn på sensommeren. Dette skyldes at vi har hatt lite soleksponering gjennom vinteren, og derfor bør man være ekstra forsiktig og ta pauser fra solen. Uansett hudfarge er det viktig å bruke solbeskyttelse, da solskader kan oppstå selv om man ikke blir solbrent.

Du må sole hele kroppen for å få nok D-vitamin

Myte: Det holder å sole enkelte deler av kroppen. Solstråler treffer alltid noen deler av huden din. Solen er den beste kilden til D-vitamin, og for å supplere kostholdet ditt med dette vitaminet, kan du inkludere matvarer som fet fisk (laks, ørret, makrell), tran, torskelever, rogn og eggeplomme.

Sola i Norge er ikke sterk nok til at vi blir solbrente

Myte: Sola i Norge kan være sterk! Bruk solbeskyttelse.

Du kan få solskade selv etter at du er blitt brun

Fakta: Alle kan få solskader! Uansett hvor mye pigment du har i huden, varierer det individuelt hvor godt vi tåler solstrålene.

For mye soling kan forårsake tidlig aldring av huden

Fakta: Både UVA- og UVB-stråler påvirker huden vår på ulike måter. UVA-stråler, der «A» står for «aldring», trenger dypt ned i lærhuden og påvirker kollagen og elastin. Over tid kan disse strålene endre strukturen til kollagenfibrene og elastinet, noe som resulterer i slappere hud og dannelse av rynker.

Jeg bør bruke solkrem hver dag

Fakta: Ja! Vi utsettes daglig for forurensning, stress og stråling, inkludert fra skjermer som genererer frie radikaler. Mange kan kjenne seg igjen i dette, da man ofte føler seg stram og tørr i ansiktet etter å ha tilbrakt en hel dag foran en skjerm. Et godt tips er å bruke en fuktighetsgivende spray med antioksidanter for ekstra beskyttelse. Dette kan bidra til å gi huden din nødvendig fuktighet og beskyttelse mot påvirkninger fra omgivelsene.

Det holder å smøre seg én gang når man bruker høy solfaktor

Myte: Nei, smør deg gjentatte ganger for å sikre beskyttelse. Faktorer som bading og svetting reduserer effekten.

Man blir brunere av saltvann

Myte: Nei, saltvann gjør deg ikke brunere, men det har gunstige effekter på huden. Det kan hjelpe med å helbrede mindre sår og utslett, og har antiseptiske egenskaper. Saltvann har vist seg å være fordelaktig for tilstander som atopisk eksem og psoriasis. Man kan få raskere farge ved å sole seg ved sjøen, fordi vannet reflekterer solstrålene. Refleksjon fra vann, lys sand og snø kan gjøre solstrålene sterkere for huden.

Hvis man ikke blir solbrent, får man ikke hudkreft

Myte: Risikoen for hudkreft øker betydelig ved solbrenthet, men også ved langvarig soleksponering selv uten å bli solbrent. Det er derfor viktig å være forsiktig i solen. Norge er på verdenstoppen i forekomst av føflekkreft. I 2023 fikk 2967 mennesker føflekkreft (melanom) i Norge, 1566 menn og 1401 kvinner. Dette er en liten økning sammenlignet med tallene fra 2021-2022.

Opptil 90 prosent av tilfellene av hudkreft er knyttet til UV-stråler, primært fra solen og solarium. Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft. Økt fritid og ferie, ønsket om solbrun hud, økende reiseaktivitet til solrike områder og bruk av solarium er alle faktorer som bidrar til denne økningen. Både solbrenthet og intens eksponering for solen over korte perioder kan være skadelig for huden.

Faktor 30 beskytter dobbelt så godt som faktor 15

Myte: Ingen solfaktor beskytter 100 %, så du bør ikke stole kun på solkremen. Faktor 30 beskytter noe bedre enn faktor 15, men ikke dobbelt så mye. For de fleste nordiske forhold er faktor 15 tilstrekkelig, forutsatt at du smører deg jevnlig og med riktig mengde. Det er også viktig å ta hensyn til hudtypen din.

Man bør ikke sole seg når man er gravid

Myte: Det er helt trygt å sole seg når man er gravid, men det er viktig å ta noen forholdsregler. Under svangerskapet endres hormonbalansen, og nivåene av østrogen, progesteron og melanin øker. Melanin kan påvirke pigmenteringen i huden og føre til hyperpigmentering. Noen hudområder blir mer utsatt for mørkere farge, så jevn påføring av solkrem anbefales. Gravide kan bli overopphetet og dehydrert raskere i solen, noe som ikke er bra for hverken mor eller babyen i magen. Ta hyppige pauser i skyggen, spesielt på dagtid, for å kjøle deg ned. Drikk mye vann og bruk solhatt, sjal, parasoll og solbriller for ekstra beskyttelse.

Man skal ikke sole seg når man er forkjølet

Både/og: Du kan oppholde deg i sola ved mild forkjølelse, men unngå sola hvis du har blemmer eller sår.

Jeg blir brunere når jeg soler meg med babyolje

Myte: Vi anbefaler på det sterkeste å unngå å bruke babyolje eller andre typer sololjer uten solfaktor! Disse produktene kan faktisk øke risikoen for alvorlig solbrenning. Babyolje inneholder ikke solbeskyttelse (SPF), og bruk av slike oljer kan resultere i betydelige solskader og i verste fall hudkreft.