Det er mange småbarnsmødre som sliter psykisk, og sliter i flere år senere. Mors psykiske helse kan igjen påvirke barnas psykiske helse.
Forskere mener det er viktig å fange opp disse mødrene tidlig.
En relativt stor gruppe mødre forteller om symptomer på angst og depresjon når barna deres er 1,5 år. I tillegg viser rapporter at det samme skjer når barna er 14,5 år.
– Dette er overraskende og kan tyde på at de ikke har fått nok hjelp og støtte.
Unik studie
TOPP-studien er en studie som gir unike muligheter til å følge mødre og barns psykiske helse over lengre tid. Både nasjonalt og internasjonalt. Det er svært få undersøkelser som har samlet så omfattende informasjon fra et stort antall familier over så mange år, som det TOPP-studien har gjort.
Andre studier har konsentrert seg mer om mødres psykiske helse i perioden rundt fødsel og det første året etter. Disse studiene fokuserer mer på den perioden mødrene er på sitt mest sårbare. Men i TOPP-studien kommer det frem at problemene vedvarer i flere år for mange.
Mangelen på studier som strekker seg over så lang tid har bidratt til at vi hittil har hatt lite kunnskap om sammenhenger mellom mødrenes symptomnivå, utfordringer knyttet til morsrollen i ulike faser av barnas liv og barnas symptomnivå.
Må fanges opp tidlig
En postdoktor ved Folkehelseinstituttet, har sett på tematikken fra barnas og ungdommenes perspektiv. Det er blant annet sett på hvordan mødres angst- og depresjonssymptomer påvirker problematferd hos barn og depresjonssymptomer hos ungdom.
Depresjon er en av de hyppigste lidelsene i barne- og ungdomsårene. For å kunne finne effektive forebyggende tiltak og iverksette behandling tidlig, trenger vi kunnskap om tegn på begynnende problematferd og oppvekstforhold som bidrar til utvikling av depresjon.
Et viktig funn i studien er at barn med mødre som rapporterte om psykiske problemer i de første par leveårene, også hadde høyere risiko for depresjon i ungdomsårene.
Dette understreker viktigheten av at helsepersonell fanger opp psykiske problemer hos mødre så tidlig som mulig. De regelmessige helsekontrollene ved de lokale helsestasjonene i barnas første leveår er en god anledning til dette.
Det er også viktig at helsepersonell følger opp barna for depresjonssymptomer hvis mødrene har vansker.
Hva kjennetegner mødre som sliter?
I studien er mødrene delt inn i ulike grupper basert på symptomnivå. Dette har ført til at man kan se på hva som kjennetegner de ulike gruppene, og hvilke faktorer som kan forutsi hvordan det går med dem over tid.
Forskningen viser at mødrene kan deles inn i fire hovedgrupper:
* En gruppe med lavt symptomnivå (54 prosent av mødrene)
* En gruppe med moderat symptomnivå (32 prosent)
* En gruppe med lavt til stigende symptomnivå, som har få symptomer fram til barnet er åtte år, for så å stige til et høyt symptomnivå (4 prosent)
* En gruppe med høyt symptomnivå (10 prosent)
Det kommer også frem i studien at mødrene i gruppen med kronisk høyt symptomnivå er yngre enn de andre mødrene. De har lavere utdannelse enn mødrene med lite symptomer. Flere av dem er også uten fast partner og en mindre andel er i betalt arbeid.
Barnerelaterte belastninger, sosial støtte og belastninger knyttet til mødrenes levekår var også viktige pekepinner for utvikling av symptomer på angst og depresjon.
I tillegg er det en viss forskjell i personlighet mellom mødrene i de ulike gruppene. De som hadde en tendens til å reagere sterkere følelsesmessig på ting, hadde sammenheng med mer symptomer på angst og depresjon.
Sosial støtte påvirker sosiale ferdigheter
Forhold som påvirker mors psykiske helse, påvirker også indirekte barnas atferd og psykiske helse.
Problematferd og sosiale ferdigheter hos barn i åtteårsalderen vil påvirkes av belastninger som mor utsettes for. I tillegg henger sosiale ferdigheter sammen med sosial støtte barnet får fra venner, foreldre og lærere i ungdomstiden.
Det er altså svært viktig å oppdage kjennetegnene ved barnas atferd og psykiske helse så tidlig som mulig.
Hvis et barn sliter eller viser begynnende symptomer på psykiske problemer, er det viktig å starte med forebyggende tiltak, og iverksette behandling så raskt som mulig.
HydroProt består av 94% fiskeproteiner fra norsk laks.
Fiskeproteiene er hydrolyserte, noe som betyr at de tas enklere og mer effektivt opp av kroppen enn om du spiser vanlig fisk.
Du kan lese mer om Hydroprot, og bestille en prøvepakke til halv pris her >>
